Instagram


Facebook

Regjeringens tre veidilemmaer


2022-10-11

Bild: COWI

Jesper Asferg, divisjonsdirektør for transport og byutvikling i COWI.
Bild: Ragnhild Heggem Fagerheim
Jesper Asferg, divisjonsdirektør for transport og byutvikling i COWI.

Med fremleggelsen av statsbudsjettet, trer Veg-Norge inn i en ny økonomisk virkelighet. Mens budsjettene krymper og byggeprisene skyter til værs, har behovet for å løse samtidas veidilemmaer kanskje aldri vært større.

Vegutbyggingsvinden som blåste gjennom landet under den blå-blå regjeringen er over. Ikke bare på grunn av andre politiske prioriteringer: Putins aggresjoner og krigens eskalering har med rette ført til allokering av midler til forsvar og energikrisen. De økonomiske prognosene justeres stadig – mot enda mørkere utsikter.

SSBs oversikt over byggekostnader for veganlegg viser at disse har økt med 17,2 prosent fra andre kvartal 2021 til andre kvartal 2022. Siden referanseåret 2004 har prisene mer enn doblet seg, noe som er langt over den generelle prisveksten som i samme periode har vært på 53,3 prosent.

– I en tid hvor det meste er usikkert, må vi ikke miste blikket på investeringene som gir langsiktig verdi for samfunnet. Utdanning, innovasjon og infrastruktur er bærebjelker samfunnet må prioritere hvis den økonomiske nedturen ikke skal forlenges ytterligere, sier Jesper Asferg, divisjonsdirektør for transport i byutvikling i COWI.

– Hvis alle de store infrastrukturinvesteringene bremses, begrenser vi ikke bare utviklingen av grønn mobilitet. Vi risikerer å måtte sende en gigantisk vedlikeholdsregning til kommende generasjoner, fortsetter han.


Regjeringens tre veidilemmaer
Store kutt var blitt varslet i forkant, og de største kuttene ble gjort i investeringsplaner på riksveiene.

– Samtidig som pengesekken snurpes sammen, trenger vi mer av mye: mer vei, mer bane – og mer vedlikehold av dem begge. Veg-Norge står midt i en ny økonomisk virkelighet. Og løsningene står fortsatt ved startgropa.

De siste årene har tre nye veidilemmaer meldt sin ankomst i samferdselsdebatten, ifølge Asferg:
• Tilrettelegging for fleksible veinormaler og verdioptimalisering
• De samfunnsøkonomiske konsekvensene av antall veifelt, trasévalg og gjenbruksgrad
• Behovet for klimatilpassing av veinettet


Et forsvar for fleksibilitet
Før sommeren gav Statens vegvesen en faglig anbefaling om å øke fleksibiliteten i veinormaler og endre terskelen for når man bygger firefelts vei, blant annet etter påtrykk fra Nye Veier. Anbefalingen legger til rette for økt grad av lokal tilpasning og mer gjenbruk av eksisterende vei, noe de håper kan gi kostnadskutt.

– Historisk sett har mange oppdragsgivere kjøpt rådgivertimer for at vi skal bekrefte løsningene de ønsker seg. Når normalene åpner for økt fleksibilitet, åpner de også for en større bredde i løsninger fra oss.

– Rådgivere skal ikke selge timer, de skal selge verdi. Her har Nye Veier brutt mye ny mark og utforsket kontraktsformer vi ikke hadde hørt om i Norge for noen år siden. Økt spillerom til verdioptimalisering i prosjektene våre vil bygge videre på arbeidet. Vår erfaring med verdioptimalisering bekrefter dette: Noen prosjekter blir mer lønnsomme med gjenbruk. Andre prosjekter blir mindre lønnsomme.

Gjenbruk av eksisterende vei vil ikke spare milliarder i alle prosjekter, men det kan være mye å hente, ifølge Asferg.

– Uten verdioptimalisering kan vi aldri påstå at vi bruker det offentliges midler på en fornuftig måte. Med verdioptimalisering kan vi si at vi gjorde så godt vi kunne.


Fire felt til besvær
Asferg forklarer at gjenbruk av eksisterende vei kan i mange tilfeller bidra til kostnadsreduksjon, effektiv ressursbruk, bedre fremkommelighet og mindre naturinngrep. Men ikke alltid.

– Det kan være intuitivt å tenke at gjenbruk av vei er rimeligere. Men noe av det en raskt lærer når en jobber med veiutbygging er imidlertid at det som fungerer ett sted, ikke nødvendigvis fungerer et annet sted. Dette er også tilfellet når en reduserer veistandard – være seg fart eller antall felter. Vi må vurdere hvert prosjekt for seg.

– La oss ta ett konkret veiprosjekt nord for Dovre som eksempel. Beregningene våre viste at man med det beste alternativet ikke vil tape lønnsomhet ved å bygge for 100km/t med noe ombruk, fremfor en splitter ny vei med 110 km/t.


Forutsigbar fremkommelighet i et klima i endring
Transportkorridorene i Norge ivaretar behovet for varetransport, styrker næringsutvikling i regionene og knytte arbeidsmarkedene sammen. Når ekstremvær opptrer hyppigere, må veistrekninger med stort vedlikeholdsetterslep stenge hyppigere som følge av flom og jordras.

– Sammenhengende veistandard handler om å sikre forutsigbarhet, som er særlig essensielt for veitransporten. Det er den norske økonomien som blør når godslasten blir stående stille på det skredutsatte Vestlandet. Og fortsatt går 97 prosent av alt gods på land på veiene våre, målt i omsetning.

Økt risiko for flom og erosjon, skred, utilstrekkelig drenskapasitet og generelt behov for vedlikehold, er bare noen av utfordringene som utbyggere peker på. Løsningene de skisserer er som regel klimatilpasning.

I Rådgivende ingeniørers forening (RIF) statusrapportserie State of The Nation har de regnet på et investeringsbehov på 1000 milliarder kroner på riksveiene våre og 500-600 milliarder på fylkesveiene.

– En ting er sikkert – å klimatilpasse er rimeligere enn å reparere ødeleggelser som allerede har skjedd. Og til dette kreves det risiko- og sårbarhetsanalyser i planarbeidet, kartlegging og krav til veisikring, for å nevne noe.

Tidligere i år publiserte også Riksrevisjonen en undersøkelse hvor de konkluderte med at myndighetene ikke har arbeidet godt nok med å tilpasse bebyggelse, veier, jernbane og kystinfrastruktur til et klima i endring.

– At veiene våre er sterke og klimatilpasset nok til å tåle fremtidens vær, har stor samfunnsmessig verdi. Og uavhengig av om veien har tre eller fire felt, og om den er delvis gjenbrukt eller splitter ny, bør målet være forutsigbar og sikker fremkommelighet.

– Selv i usikre tider med stor global uro, vil jeg minne politikerne våre på å skru langlysene på: Vi trenger en forutsigbar videreutvikling av veinettet vårt, og vi må for all del ikke komme i en situasjon hvor vi bremser for mye og sender en tung kostnadsbyrde videre til våre barn og barnebarn når stormen har lagt seg.


Källa: COWI

Tipsa en vän Skriv ut




Mest lästa

Elteco

Batcofra

Ramirent

Rosendalmaskin

HBM
Unica Media AB © 2022
Org.nr 556961-2624


Unica Media AB
Hammarby Fabriksväg 23
120 30 Stockholm
Sverige


Spørsmål:
info(at)unicamedia.se
Annonse:
annons(at)unicamedia.se